Sylting er å konservere. Å konservere betyr å bevare, vedlikeholde eller beskytte mot ødeleggelse. For å lykkes med å bevare noe av det beste fra naturens spiskammer, er bruk av glass helt perfekt.
Husker du i spiskammeret til mormor – der hvor det stod store glass med nedlagte plommer og pærer? Etiketter med sirlig håndskrift, kanskje hvilken plommetype og helt sikkert et årstall. Omsorg på glass.
Vi sylter og lukker sesongens smaker inn på glass – for så å slippe dem ut igjen når vi ønsker det.
Hvis mormor fikk velge, ville hun lagt frukt og bær på glass. Hun ville servert sommer, sol og røde bær sammen med lubne blingser på et frokostbord en langsom morgen.
Ikke bare fordi alt ser bedre ut når det er på glass, eller at det meste virker mer forseggjort, mer eksklusivt. For det viktigste av alt; glasset passer på at det som er syltet smaker som det skal. Glass avgir ingen smak da det er et inert materiale – det vil si null migrasjon fra emballasje til innhold. Og hvem vil ikke at jordbærsyltetøyet skal smake som en lang, varm sommer og ren lykke?
Glass utvinnes fra sand og mineraler, og det å produsere ferdig glass er energikrevende. Men om du har kjøpt et glass med syltetøy, eller syltet selv – vil selve glasset kunne brukes igjen og igjen. Og skulle det knuse – kan det gjenvinnes herfra og til evigheten.
Det vil si at gjenbruk av glass er bra både for miljøet og for lommeboka.
I forhold til den store miljøtrusselen og utfordringen med hensyn til marin forsøpling, er det fint å vite at i Norge blir 93% av all drikkevareemballasje fra glass blir samlet inn og 100 % blir materialgjenvunnet.
Når du sylter selv har du mulighet til å ha full oversikt over hva glassene inneholder.