Ny nasjonal merkeordning for emballasje og avfall er allerede i bruk
Lerum og Maarud har allerede tatt i bruk de nye nasjonale avfallsmerkene.
Lerum og Maarud har allerede tatt i bruk de nye nasjonale avfallsmerkene.
I mars ble de nye avfallsmerkene lansert av LOOP og Avfall Norge. Nå kan produsenter og kommunale og private avfallsselskaper over hele Norge ta i bruk samme symbol og farge for samme type avfall. Målet er at merkene også skal tas i bruk i det offentlige rom.
– Til nå har det vært opp til hver enkelt kommune og interkommunale avfallsselskap å bestemme hvordan de merker ulikt avfall, som har ført til et virvar av farger, symboler og begreper. Ambisjonen er at man skal ha gjennomgående lik merking overalt hvor man skal sortere, både i det offentlige rom, hjemme i dunken, på emballasjen og i bedriften du jobber, sier Hildegunn Iversen i Loop, som sammen med Mona Nordhammer Sæther i Avfall Norge har vært prosjektleder for prosjektet.
Piktogrammene vil gjøre det lettere for forbrukere å kjenne igjen farger og symboler og vite hva som skal sorters hvor.
– Målet er å materialgjenvinne 65 prosent av alt avfall innen 2035. I år er målet å gjenvinne 50 prosent og med en standard som brukes i hele landet vil innsamlingen bli mer lik, det vil bli lettere å ha nasjonale informasjonskampanjer og det vil forhåpentligvis gjøre at flere kildesorterer mer, sier hun.
I gang
De nye fargene og piktogrammene er allerede sendt ut til en rekke bedrifter og flere har begynt å ta dem i bruk. En av dem som trolig var først ute er Lerum.
– Vi fant ut at merkene var lansert samme dag som vi skulle i trykken med ny juiceemballasje. Så vi snudde oss rundt og fikk satt på det nye merket. Det var litt flaks at vi fikk det til. Vi skal også rulle ut merkene på de andre produktene så snart vi har brukt opp emballasjen vi har på lager, sier Marte Myklebust Åril, markedssjef i Lerum.
Også Maarud har begynt å bruke merkeordningen på sine produkter.
– Siden vi som bedrift sender ut emballasje er vi opptatt av å merke denne tydelig så den blir resirkulert. Vi synes piktogrammene er fine og «freshe» og ser at disse er enkle å forholde seg til for forbrukeren, også på grunn av fargekategoriseringen som er brukt. Merkene gjør det enkelt for forbrukerne å sortere riktig, som er veldig bra, sier Ramja Jeyakumaran, produktutvikler i Maarud.
Med eller uten farger
Piktogrammene kommer i to versjoner – en fargeversjon, for eksempel lilla for plast og turkis for glass, og en versjon i svart/hvitt. Maarud har valgt å bruke piktogrammet i farger på sine produkter.
– Vi prøver å holde oss til farger fordi det gjør det enda mer gjenkjennbart og enklere for forbrukeren. Men hvis vi finner at det kan bli vanskelig for noen av emballasjetypene må vi gjøre unntak, sier Jeyakumaran.
Et av Maaruds produkter som er først ute med de nye piktogrammene er Maarud Salsa Dip. Denne vil merkes med det turkise og grå piktogrammet for glass og metall – produktet har nemlig byttet ut plastemballasjen med glassemballasje.
– Vi byttet emballasje på grunn av et leverandørbytte, og har dermed gått over til glass. Vi er utrolig spente på å få produktet ut i butikk, sier hun.
Samarbeid
Hildegunn Iversen i LOOP forteller at en nasjonal merkeordning har vært et ønske fra bransjen selv, og at prosjektet har blitt tatt godt imot så langt. Sirkel er også meget positive til den nye ordningen.
– Det er først og fremst et håp om at det blir lettere for forbrukere å resirkulere slik at vi oppnår høyere returgrad og mer materialgjenvinning. Det er flott å se at produsentene er så raske med å ta i bruk den nye merkeordningen, og at produsenter som Maarud velger piktogrammene med farge. Det gir en ekstra tydelig kommunikasjon, sier Gunhild Solberg, kommunikasjonssjef i Sirkel.
På sikt vil kanskje piktogrammene bli felles for hele Europa.
– I EUs handlingsplan for sirkulær økonomi står det eksplisitt at en felles emballasjemerking for hele EU er noe man ønsker å se på. Vi har etablert et samarbeid med Sverige og Danmark, og Finland og Island vil også bli med. Så vi håper det nordiske samarbeidet over landegrensene kan være med å påvirke EU, sier Iversen.
