Angle right Facebook LinkedIn YouTube Instagram TikTok Clear input content Loupe Loupe

Folk vil ha henteordning for glass og metall

Folk og bedrifter kan bli langt bedre til å sortere glass og metall riktig. Det er konklusjonen til ingeniørstudenter på NTNU.

En tverrfaglig gruppe ingeniørstudenter på NTNU har denne våren sett nærmere på systemet for glassgjenvinning her i Norge. Deres funn peker på at den største utfordringen er sorteringen.

Forbrukere og bedrifter kan bli langt bedre til å sortere glass og metall riktig.

Det er kun halvparten av forbrukerne i undersøkelsen som svarer at de alltid leverer glass og metall i returpunktet.

44 prosent svarer at de av og til kaster glass i restavfallet.

8 av 10 mener de hadde sortert mer med henteordning av glass- og metallemballasje. Flertallet vil ha en egen dunk til glassemballasje på lik linje med papir og matavfall.

Flere slike ordninger er allerede på plass.

Glass- og metallemballasje kan gjenvinnes i det uendelige uten å tape verdi. I en helt vanlig vinflaske eller syltetøyglass er det opptil 80 % resirkulert glass!

Gjenvinningsvaner

Det er kun 62 prosent som tar seg bryderiet med å rengjøre glass og metall, før det leveres til materialgjenvinning. Da ender det heller i vanlig avfall, i følge spørreundersøkelsen.

9 av 10 leverer øl- og vinflasker i returpunktet. 65 prosent resirkulerer barnematglass, mens kun halvparten leverer parfymeflasker. 85 prosent svarer at de resirkulerer brusflasker og syltetøyglass.

I tillegg peker deres oppgave på at det kun er de færreste som vet at Sirkel foretrekker at glassemballasje ikke skal knuses før levering. Hel glassemballasje er mye lettere å sortere og kvalitetssikre enn glass som er knust.

3 av 10 svarer at de går inn for å knuse glasset ved returpunktet.

Det er fremdeles uvitenhet hos befolkningen om hva som ikke skal leveres i returpunktet.

Ikke kast porselen med glass og metall

Studentenes forskningsoppgave trekker også fram at det er helt avgjørende å kommunisere tydeligere at porselen og drikkeglass ikke skal i glassinnsamlingen. Det er det fremdeles mange som ikke vet.

15 prosent av forbrukerne kaster porselen sammen med glasset.

LES OGSÅ: Én porselenshank kan ødelegge for ett tonn

Porselen er problematisk for Sirkels produksjon, ettersom det ødelegger kvaliteten på det resirkulerte glasset. Kravet fra glassverkene er at det skal være 20 gram med keramikk og porselen per tonn glassråvare.

70 prosent kaster drikkeglass, og 1 av 3 leverer ildfast glass i returpunktet. Dette skal heller ikke sorteres med glassemballasje.

Restauranter mangler sorteringsrutiner

Forskningsoppgaven har også intervjuet utelivsaktører og restauranter om deres sorteringsvaner.

3 av 10 restauranter sier at de sorterer porselen sammen med glassemballasje. Det er kun 10 prosent som kan garantere at porselen og glass ikke blandes.

Dermed viser det seg at hele 9 av 10 aktører ikke kan garantere for renheten til glassemballasjen de sender til resirkulering.

Derfor er det behov for bedre merking og informasjon, mener studentene bak oppgaven.

Oppgaven er et gjennomført som et samarbeidsprosjekt i ingeniørfaglig systemtenkning på NTNU.

Elektro-, maskin og logistikkingeniører samarbeidet om oppgaven; temaet var livsløpet til produkter.

Studenter: Mona Eileen Sørgård, Fabian Warendorph, Alf-Jørgen Selstad, Dag Slålien, Trond Wessel Reehorst, Ole Martin Jacobsen