Selv om det stadig er variasjon i hvor flinke folk er til å sortere riktig, viser den nyeste sorteringsanalysen i Molde gode resultater.
– Det var spennende å se i hvilken grad abonnentene var opptatt av å sortere riktig. Det var stor variasjon, sier Marius Stranden, formann for lager og transport i Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap (RIR).
Han forteller at det ofte er de samme feilene som går igjen.
– Noen tror fortsatt at keramikk er glassemballasje. Vi ser også at det vi antar er dunker eid av den eldre garde, med litt rødvin til middagen, er bedre rengjort og sortert enn dunkene vi antar er eid av ungdom, fortsetter Stranden og humrer.
Årlig håndterer RIR omtrent 1150 tonn glass- og metallemballasje. I desember gjennomførte de sammen med Sirkel en analyse av glass- og metallemballasjen fra beboerne i Aukra, Hustadvika, Gjemnes, Molde og Rauma.
Selv om RIRs anlegg er lokalisert i rosenes by Molde, lukter det sjeldent slik under en sorteringsanalyse. Likevel er slike analyser et viktig verktøy for å danne et bilde av kvaliteten på avfallet og lære mer om kastemønsteret til innbyggerne. Selv analyserer RIR avfall omtrent hvert tredje år.
All glass- og metallemballasjen som kastes av husholdningene på Romsdalshalvøya blir sendt til Sirkels anlegg i Fredrikstad. Her håndteres også metallemballasjen på vegne av Norsk Metallgjenvinning. Begge selskapene mottar glass- og metallemballasje fra renovasjonsselskap i hele Norge.
Glass og metall er råvarer som kan gjenvinnes i det uendelige, men det fordrer at avfallet er godt sortert. Avfallet du legger i beholderen for glass- og metallemballasje blir til nye gjenstander. Noe blir også til byggematerialet Glasopor.
RIR valgte ut 33 tilfeldige abonnenter til analyse av kildesortert glass- og metallemballasje og 32 til enkel analyse av restavfall. Sorteringsanalysen hadde hovedfokus på glass- og metallemballasje.
Totalt ble det analysert 437,4 kilo avfall fra beholderne for glass- og metallemballasje. Drikkevareemballasje av glass, samt glassemballasje, var de største kategoriene. De utgjorde til sammen 78,7 prosent av den totale mengden.
Drikkevareemballasje i glass utgjorde 67,7 prosent av korrekt sortert glassemballasje. Av korrekt sortert metallemballasje utgjorde stålemballasje den største andelen, på 85,4 prosent.
Mange abonnenter hadde rengjort emballasjen godt. Enkelte skilte seg klart ut i negativ forstand.
Feilsorteringer utgjorde totalt 14,2 prosent, hvorav 13,1 prosent av det var feilsortert glass og metall.
Fra restavfallet ble det sortert ut totalt 7,5 kilo glass og metall. Metallemballasje utgjorde den største andelen, men som følger av produkttester i en rekke av dem er reell mengde antatt å veie mindre.
Hovedfunnene i 2023-rapporten avviker noe fra hovedfunnene i tilsvarende rapport fra RIRs sorteringsanalyse i 2019. For 2019 var fordelingen drikkevareemballasje av glass 74,9 prosent mot øvrig emballasje av glass 25,1 prosent. I 2023 var fordelingen drikkevareemballasje av glass 67,7 prosent mot øvrig emballasje av glass 32,3 prosent.
Jacob Smith, direktør for innsamling og gjenvinning i Sirkel, mener differensen er liten og kan skyldes at 2019-analysen ble foretatt i juni. En måned med godt vær og trolig et høyere konsum av drikkevarer.
Både Sirkel og RIR er fornøyd med funnene.
– I begge disse sorteringsanalysene var det kun én drikkeflaske av glass som ble funnet. Det er svært positivt. Også øvrig mengde emballasje av glass var lav i restavfallet, med 0,7 prosent, sier Smith.
Direktøren mener det vitner om at RIR har nådd ut til abonnentene med informasjon om kildesortering.
– Videre inneholdt mye av glassemballasjen vi fant i restavfallet matrester, så vi forstår at abonnentene kjenner til at de ikke skal kontaminere ressursene, fortsetter Smith.
Arne Buseth, rådgiver i RIR, mener resultatene gir dem en bekreftelse på at innbyggere er godt oppdratt og flinke til å sortere glass- og metallemballasje ut av restavfallet.
– Vi må fortsette å jobbe med å lære dem hva som skiller emballasje fra annet glass og metall. Slike analyser gir oss et godt bilde på hvor skoen trykker, avslutter Buseth.